I forbindelse med Nasjonaljubileet 2030 og tusenårsstafettens tema Slekt og samfunn inviterer Norges Kristne Råd til en dag i Gjesvær kirke om ære, makt, tillit og forsoning – før og nå.
Gjesvær er ikke bare et vakkert fiskevær lengst nord i landet. Stedet bærer også på en dramatisk fortelling fra 1026, da Tore Hund drepte Karle, kong Olav Haraldssons mann. Hendelsen peker inn i en tid der ære, hevn og makt formet både slekter og samfunn og den minner oss om spørsmål som fortsatt angår oss: Hva skjer når tilliten brytes? Hvordan kan mennesker leve sammen når urett, konflikt og maktkamp setter dype spor? Og hva kan kristen tro og økumenisk fellesskap bidra med i arbeidet for fred og forsoning?
Dagen samler faglige foredrag, musikk, mat, samtale og gudstjeneste. Arrangementet er åpent for alle som er interessert i historie, tro, kultur og samfunn og særlig for de som ønsker å utforske de lange linjene mellom fortidens konflikter og vår tids utfordringer.
Program
12.30–13.00 Kaffe og te
13.00–13.15 Velkommen ved Håkon Sigland, Onar Haugli og Cathinka Dahl Hambro, med musikalsk innslag ved lokale krefter
13.15–14.00 Vår ære og vår makt – Tore Hund, ære og makt i middelalderen og i vår samtid
Foredrag ved professor Jørn Øyrehagen Sunde, Universitetet i Oslo
14.00–14.15 Musikalsk innslag v/lokale krefter
14.15–15.00 Kan freden holde når tilliten brister?
Foredrag ved førsteamanuensis Marcela Aranibar Douglas, UiT Norges arktiske universitet
15.00–15.30 Pause med enkel servering
15.30–16.15 Panelsamtale med Marcela Aranibar Douglas, Jørn Øyrehagen Sunde og sogneprest i Hammerfest menighet Jon Arne Tandberg. Samtalen ledes av Cathinka Dahl Hambro, Norges Kristne Råd
16.30–16.30 Økumenisk fredsgudstjeneste
17.30 Program slutt
Om foredragene
Vår ære og vår makt – Tore Hund og ære og makt i middelalderen og vår samtid
Professor Jørn Øyrehagen Sunde (UiO)
For en leder, politiker og handelsmann som Tore Hund var det å hevde sin ære helt nødvendig. Den som hadde ære i middelalderen ble stolt på, og fikk slik større handlingsspillerom og makt. En krenkelse av ære betydde derfor mindre lojalitet, mindre gjennomslag og mindre inntekt. Hevndrap var i middelalderen en måte å sikre sin ære og makt på. Med fremveksten av en stat ble ære mindre viktig, fordi handlingsspillerom og makt også ble et spørsmål om statens beskyttelse. Samtidig har ære vært en viktig del av samfunnslivet helt frem til i dag, både mellom mennesker, og ikke minst mellom stater. Middelalderens æreskultur er derfor ikke så fremmed som den først kan se ut til å være.
Kan freden holde når tilliten brister?
Førsteamanuensis Marcela Douglas (UiT)
Fred avhenger ikke av at mennesker og stater er enige. Den avhenger av at de har måter å være uenige på uten å gjøre hverandre til fiender. I Arktis har samarbeid om miljø, forskning og beredskap over tid bidratt til møteplasser og relasjoner på tvers av politiske skillelinjer. Slike arenaer har ikke fjernet motsetninger eller maktulikhet, men har gjort kontakt og praktisk samarbeid mulig, også i perioder med betydelig politisk spenning.
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er mye av samarbeidet med Russland stanset eller sterkt redusert. Flere av kanalene som tidligere gjorde dialog og kontakt mulig, er dermed blitt borte. Hva betyr det for fred i nord når tilliten svekkes og kontaktflatene blir færre? Hva skjer når slike arenaer forsvinner, og hva som kan bidra til å gjøre dyp uenighet håndterbar? Dialog kan ikke erstatte ansvar for krig, vold og urett. Men når kontaktflatene blir færre, blir det også vanskeligere å forstå hverandres perspektiver, motvirke fiendebilder og finne praktiske måter å håndtere uenighet på.
Les mer om Gjesvær på Nasjonaljubileet sider.